Hva er nudging?

Slik brukes nudging til å kontrollere atferden din

 

Nudging er et konsept innenfor atferdspsykologi som ble spesielt relevant i England i forbindelse med Covid-19. I korte trekk kan “nudging” beskrives som å endre folks atferd på en forutsigbar måte uten å forby eller bruke andre former for tvang. Men nøyaktig hva er det, og hvordan brukes det til sosial kontroll?  

Det er skrevet flere bøker og en rekke artikler om temaet siden konseptet først ble introdusert. Begrepet nudging har sin opprinnelse i boken utgitt i 2008: Nudge: Improving Decisions about Health, Wealth and Happiness. Rachard H. Thaler og Cass R. Sunstein.

The Scientific Pandemic Influenza Group on Behaviour (SPI-B) sa i en rapport Options for increasing adherence to social distancing measures (22. mars. 2020.)

“Det oppfattede nivået av personlig trussel må økes blant de apatiske ved å bruke hardtslående emosjonelt budskap”

I denne analysen skal vi:

  • Forklare hva "nudging" er.
  • Vise hvordan det utnyttes av myndighetene for å kontrollere folks atferd.
  • Avdekke hvordan dette brukes aktivt i Norge for å påvirke deg.

 

Så, er "nudging" egentlig bare et nytt pynteord for propaganda? La oss se på definisjonen av begge begrepene:

Propaganda er bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.” (Store Norske Leksikon)

Et nudge er et hvilket som helst aspekt av valgarkitekturen som endrer folks atferd på en forutsigbar måte uten å forby noen alternativer eller endre økonomiske insentiver vesentlig

I utgangspunktet er det vanskelig å rasjonalisere at “Nudging” er noe annet enn propaganda. Men det betyr naturligvis ikke umiddelbart at det er noe uetisk eller dårlig.

A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.

 

 

A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.
Skjermdump fra Miljødirektoratets webinar om nudging.

 

Tidligere i 2021 innrømmet forskere fra Behavioural Science Unit å ha brukt ‘uetiske’, ‘totalitære metoder’ nudging i en totalitær forstand som verktøy i COVID-19 pandemien. En av rådgiverne i SPI sa tidligere i et anonymnt intervju at: “folk bruker pandemien til å skaffe seg mekt og få gjennom ting som ikke ellers ville skjedd.” Videre fortalte h*n at “Vi er nødt til å være veldig forsiktig med autoritarismen som kommer krypende.”

 

Det var først og fremst i England at nudging som fagfelt ble anerkjent av daværende statsminister David Cameron. Det var også på dette tidspunktet at verdens første dedikerte gruppe til til akkurat dette ble opprettet som Behavioural Insights Team - ofte kjent som “the nudge unit”.

USA fikk sin egen avdeling under Obama-administrasjonen som het “Social and Behavioural Sciences Team”, men som senere endret til Office of Evaluation Sciences. Store organisasjoner som FN og Verdensbanken har også opprettet egne avdelinger for dette. Verdens Helseorganisasjon opprettet i 2020 sin egen avdeling spesifikt til anvendelse i Covid-19 pandemien.

Spørsmålet er om denne praksisen er etisk forsvarlig. Om disse teknikkene brukes i god ånd for å løse kriser på en måte som sparer liv - er det da noe folket burde akseptere? Det avgjørende for svaret på dette er gjerne hvor mye tillitt man selv har til media og myndigheter. Og kanskje er man tillitsfull til politikerne som sitter med makten, og tenker at det ikke er et stort problem. Men hva med om 10 år?

En av rådgiverne i britiske SPI-B heter Susan Michie. Hun er medlem i det Britiske Kommunistpartiet, og hyllet Kina sitt “sosialistiske, kollektive system” på Twitter den 14. mars 2020. Hva forteller dette oss om faren for politisk farget syn?

 

A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.

 

Metoder

BUDBRINGER

https://www.euro.who.int/en/countries/portugal/news/news/2021/9/influencers-navigate-covid-19-measures-for-communities-in-portugal

 

INSENTIVER

Folk er mer tilbøylig hvis de lokkes med en belønning, heller enn å bli fratatt noe eller straffes.

 

ANKRING

Et eksempel i “Nudge” viser til en studie der studenter ble stilt to spørsmål:

1) Hvor lykkelig er du. 2) Hvor ofte dater du?

Svarene som ble gitt på de to spørsmålene hadde relativt lav korrelasjon. Men når rekkefølgen ble byttet om økte korrelasjonen vesentlig.

 

AKTUALITET / BEVISSTHET

Går ut på at folk flest vurderer risiko basert på hvor bevisst man er rundt et gitt fenomen. For eksempel, er man ofte tilbøyelig til å undervurdere selvmord som dødsårsak fordi det ikke er en særlig stor bevisstgjøring rundt det.

Et mer konkret eksempel fra nyere tider kan for eksempel være at media og myndigheter unngår å fokusere på dødsfall som skyldes vaksinen og dermed gjør dette mindre aktuelt.

“A good way to get people to take more precautions about potential hazard is to remind them of a related incident in which things went wrong; a good way to increase people’s confidence is to remind them of a similar situation in which everything worked out for the best.”

“If people are running risks because of unrealistic optimism, they might be able to benefit from a nudge. In fact, we have already mentioned one possibility: if people are reminded of a bad event, they may not continue to be so optimistic”

 

FRAMING

Framing går ut på å formidle noe på en måte som gjør at mottakeren får et visst inntrykk, eller ser det på en bestemt måte.

Eksempel:

En lege skal informere en kreftrammet person om behandlingsmetode:

Av 100 operasjoner overlever 90. Av 100 operasjoner dør 10.

I alternativ 2 er lite gunstig da oppmerksomheten trekkes mot død, og de få som dør av behandlingen.

 

“Frames er kraftfulle nudger, og må velges forsiktig og med omhu.”

“The bottom line, from our point of view, is that people are, shall we say, nudge-able. Their choices, even in life’s most important decisions, are influenced in ways that would not be anticipated in a standard economic framework”

 

PRIMING

Ideen om at tanker og atferd kan påvirkes av hva vi fanger opp med underbevisstheten. Eksempler på dette kan være bruk av munnbind, og i tillegg slagord:

Som Noam Chomsky sa: “That’s the whole point of good propaganda. You want to create a slogan that nobody’s going to be against, and everybody’s going to be for.”

 

SEEDING

Handler om å “plante et frø” i offentlighetens bevissthet for å senere kunne innføre lover eller tiltak med mindre motstand.

Et godt eksempel på dette er hvordan Canadas statsminister Justin Trudeau manøvrerte forslaget om vaksinepass fra å “ikke ha noen planer om det” til at “folk må belage seg på det” i løpet av fire måneder.

 

AFFEKT

Frykt og følelser kan forsterkes for å oppnå ønsket politisk formål

 

SLAGORD

“Håndhygiene og sosial distansering”

“Flate ut kurven”

“That’s the whole point of good propaganda. You want to create a slogan that nobody’s going to be against, and everybody’s going to be for.”

 

BANDWAGON/GRUPPEPRESS

“Telling people that a new norm is emerging - say, in the domain of sustainability - can create a self-fulfilling prophecy”

Mennesker er konforme, og redd for å ha feil eller være på feil side av historien. Derfor er det større sjans for at folk slutter seg til en sak om de ser andre gjør det samme.

Studier:

Tenåringsjenter som eksponeres for andre tenåringer med barn, er mer tilbøylig til å få barn selv.

Forfatterne konkluderer med dette at mennesker er konforme, og det er derfor mennesker nudges lett av andre. Dette bygger de videre på fra mer enn 130 studier fra land i hele verden.

For oss i Norge er det kanskje spesielt relevant, siden Norge faktisk er et av de mest konforme landene i verden.

Folk blir dessuten mer konforme dersom andre ser hva de sier.

 

Identitet-basert kognisjon

For “beslutnings-arkitekter” som vil brukle sosial påvirkning bør fokuset være å jobbe med - ikke mot - folks identitet.

Om man ønsker å nudge folks atferd en retning via sosial påvirkning kan en metode altså være å fortelle at folk flest tenker og mener det samme som de.