Journalistenes kamp mot problematiske holdninger

- Det er et stort ansvar å oppdra befolkningen, men det er jo også veldig givende da.

 

De to unge og progressive journalistene i NRK kjemper til daglig en utrettelig kamp for å ivareta demokratiet og et samfunn uten hat. For mens du ligger hjemme og sover trygt i senga di (din late faen), jobber Susanne (26) og Line (31) for at demokratiet fortsatt er der når du står opp igjen.

De har sett en økende trend der enkelte miljøer sprer problematiske holdninger, kritiserer staten, og generelt er opptatt av å "stille spørsmål" ved ting. Hvem er egentlig personene bak slike ytringer? I følge en eller annen undersøkelse er dette typisk en hvit middelaldrende mann, med lavere utdanning som bor på bygda. 

Ofte handler det om elleville pseudo-vitenskapelige, ytre høyre-baserte, QAnon-relaterte konspirasjonsteorier uten noe som helst grunnlag i virkeligheten. Som for eksempel at farmasøytindustrien er mer opptatt av penger enn av folks helse.

Men selv om noen lager ekstra mye støy, er det heldigvis en relativt liten andel av befolkningen det gjelder, beroliger de to journalistene.

- Vi opplever jo nordmenn som lydige og at de fleste gjør og tenker som vi sier. Men de siste årene har vi sett en skummel trend der slike problematiske holdninger oppstår i visse miljøer. 

Susanne kaster et kjapt blikk over på Line. Et uttrykk med et hint av oppgitthet deles av de begge. For bak de blide ansiktene, skjuler det seg også en usikkerhet. En tretthet. En fornemmelse om at krigen mot hatet aldri vil ta slutt. De vet begge så inderlig godt hvor krevende kampen for ytringsfrihet og mangfold har vært - og fortsatt er.

Samfunnsansvar

For NRKs samfunnsansvar tas nemlig på stor alvor i redaksjonen. Norge er demokratisk og det betyr blant annet å tilrettelegge for et inkluderende og mangfoldig samfunn uten rasisme og hatefulle ytringer.

- Men du må være bekymret for klimaet og tro på det samme som oss, og du må hate Donald Trump. Også må du endre matvanene dine og atferden din og generelt ha lavere forventninger. Og du må ta avstand fra tradisjoner og identitet. Men bare hvis ikke du tilhører en av minioritetsgruppene som du må hylle og akseptere ubetinget, og du må bruke maske når vi sier det selv om effekten er kontroversiell, slik at vi kan gå raskere tilbake til normalen.

For Susanne og Line er dette bare sunn fornuft. Men de vet ikke lenger hvor mange ganger de har vært nødt til å gripe inn i det offentlige ordskiftet for å lære folk nettopp dette - sunn fornuft. Noen forskere mener at hat kan være en konsekvens av det cis-normative hetero patriarkiet.

Prisen for å kjempe for rettferdighet?

Mange vil nok tenke på de to journalistene som en form for superhelter - bare uten kappe. Men det de fleste ikke vet er hvor mye trakassering fra nettroll de selv må tåle i den daglige kampen. 

"Dere har ikke monopol på sannheten."

"Jeg savner mer nyansert dekning i globale saker som klima."

"CNN er upålitelig, og det er påfallende at det brukes som kilde så ofte."

Dette er bare noen eksempler på typiske hatefulle ytringer som peises inn i innboksen daglig, ofte av sinte hvite menn. Heldigvis lar ikke journalistene seg rikke og står støtt i stormen.

Så hvordan forholder man seg til hatefulle personer som for eksempel stiller spørsmål ved Vitenskapen™?

- Vi bruker som regel skam og latterliggjøring for å marginalisere de som er problematiske. På den måten kan vi sette grupper opp mot hverandre slik at folket skaper splid seg i mellom. Så vi kan vel se på det som en slags dugnad!

Konspirasjonsteoretikere som for eksempel oppfinneren av mRNA-teknologien Robert Malone, og lederen for Front Line COVID-19 Critical Care Alliance må sensureres for befolkningen, nettopp fordi de begge er høyt utdannede leger og respektert i sitt felt.

Hvorfor? Fordi det kan skape et falskt inntrykk av at de vet hva de snakker om bedre enn faktasjekkende journalister i media, og nettopp derfor er jobben til Susanne og Line så viktig.