The Great Reset

Den globale revolusjonen ingen vil snakke om

Har du hørt om The Great Reset? Da er sjansen stor for at det ikke var på Dagsrevyen, eller hos noen av de store hovedstrømsmediene. For hva er det med dette begrepet som har fått så stor oppmerksomhet det siste året, men samtidig befinner seg i en slags underlig media blackout?  

Bildene nedenfor viser Google-søk av begrepet "the great reset" begrenset til NRK og VG - landets største og mest representative nettmedier.

A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.
A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.
 

Now is the time for a great reset” var overskriften til artikkelen som ble publisert i 2020, og som - forståelig nok - ble ganske kontroversiell. Umiddelbart minnet det kanskje mest om en noe naiv blogg post. En dråpe i havet blant alle de radikale ideene og slagordene som flyter i dagens politiske sfære.

Det interessante var, selvfølgelig, at artikkelen var skrevet av Klaus Schwab og publisert på World Economic Forums egne nettsider.

World Economic Forum er kjent for sine årlige møter i Davos, der verdens makt- og finanselite møtes for å mingle, og ikke noe av dette er egentlig særlig nytt. WEF ble stiftet av Schwab selv i 1971 (den gang under navnet "European Management Forum"), der 400 av Europas fremste direktører fra privat sektor var invitert. Blant partnerene til WEF finner vi de største organisasjonene i de globale markedene; Facebook, Google, Microsoft, verdensbanken IMF, OECD. Spesielt relevant i dag er kanskje Pfeizer, AstraZeneca og Moderna.

Davos is about heads of state and big corporations, but it’s also civil society – so all of the heads of the major NGOs are at the table in Davos.
— Klaus Schwab, WEF

Et samlingspunkt for internasjonale aktører i privat sektor, men også i senere tid for nasjoner og makthavere. Derfor har en rekke initiativer sitt utspring i Davos-møtene hvert år. Og mest kontroversielt var kanskje det strategiske samarbeidet med FN som ble underskrevet i 2019, og som handler om finansiering av Agenda 2030 og FN's mål for bærekraft.

[The Davos Men] have little need for national loyalty, view national boundaries as obstacles that are thankfully vanishing, and see national governments as residues from the past whose only useful function is to facilitate the elite’s global operations.
— Samuel Huntington, politisk analytiker
A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.

Alle initiativer og samarbeid annonseres åpent på WEFs nettsider. Noe vanskelig er det imidlertid å få helt tak på nøyaktig hva The Great Reset er. For selv om initiativet har en egen side på weforum.org/great-reset presenteres det hele veldig abstrakt. PR-vennlige skildringer av bærekraft og muligheter gjør det ikke helt enkelt å skjønne hva som faktisk foreslås.

Så hva er det egentlig?

The Great Reset foreslår i korte trekk en total restrukturering av vårt globale styresett. Et styresett som involverer sterkere og mer effektive regjeringer, og økt involvering av privat sektor gjennom såkalt "stakeholder capitalism". Agendaen presenteres som en løsning på de økende globale problemene som inkluderer alt fra klima og politisk uro, til sosial rettferdighet.

Det handler om å redifinere hva som legges i ordet "kapitalisme" og samtidig legge samfunnet tilrette for "Den Fjerde Industrielle Revolusjon" (også et begrep introdusert av Klaus Schwab i en Foreign Affairs artikkel fra 2015).

Schwabs bøker - COVID-19 - The Great Reset og The Fourth Industrial Revolution - forteller mye om hva du kan forvente. Det er tydelig at sosialisme og kollektivisme er kjerneverdier, men hvordan systemet er tiltenkt i sin endelige form er fortsatt utklart.

Hovedargumentet er i stor grad at Covid-19 har demonstrert hvor raskt vi kan gjøre radikale endringer i livsstilen vår, og derfor er også pandemien en gyllen mulighet til å gjennomføre en slik endring.

En vinterdag i 2020 ble initiativet presentert til offentligheten som en del av et samarbeid mellom Time Magazine og WEF. En kulturell tungvekter som Time bidro til å løfte initiativet ut av Davos og inn i den offentlige bevisstheten. Dette måtte jo definitivt vekke reaksjoner og starte debatter. 

A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.
Forsiden av TIME Magazine 2. november (TIME)

Likevel ble det forbigått av de aller fleste. På mange måter forståelig i en tid med sosial uro, blitsende nyhetssyklus og den ene katastrofen etter den andre. Det som var av oppmerksomhet i hovedstrømmen ebbet raskt ut i ingenting og - ironisk nok - er temaet fortsatt ansett som en slags konspirasjonsteori. 

Noen PR-floker har likevel rukket å bli udødeliggjort det siste året. "You'll own nothing, and you'll be happy" hørtes antagelig mindre dystopisk ut på styrerommet enn det ble oppfattet av folk flest. Sitatet kommer fra en video publisert av World Economic Forum, der de presenterer åtte spådommer om hvordan verden kan endre seg frem til 2030.

Aller best symboliserer det kanskje inntrykket som har festet seg i den kollektive bevisstheten.

A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.
Faksimile fra WEF på Twitter

Så hva er det som er problematisk med The Great Reset? Vel, det spørs nok litt hvem man spør. Men i hovedsak er det fire punkter som kan trekkes frem, og som representerer de største segmentene for kritikk.

  1. Initiativet søker å endre vårt globale styresett, og i stor grad av aktører som ikke er demokratisk valgt.
  2. En enorm mengde partnere i form av nasjoner, globale oraganisasjoner og NGOer har sluttet seg til initiativet
  3. Media blackout (liten eller ingen vilje til å informere offentligheten eller drive undersøkende journalistikk på publikums vegne).
  4. Ingen form for diskusjon eller demoktatisk prosess med folket.

Interessant nok kunngjorde Vatikanet i desember 2020 et samarbeid med Inclusive Capitalism - en organisasjon startet av Lynn Forester de Rothschild, med kunngjøringen:

“This Council will follow the warning from Pope Francis to listen to ‘the cry of the earth and the cry of the poor’ and answer society’s demands for a more equitable and sustainable model of growth.”

Ikke helt ulikt Agenda 2030 føyer dette seg inn i rekken av initiativer som addresserer vår tids zeitgeist; klima, rasisme, sosiale ulikheter og rettferdighet. 

ID2020 er et annet initiativ som tilsynelatende går hånd i hånd med The Great Reset og visjonen til tungvekterne innen politikk og finans.

Ser vi dette opp mot den globale utviklingen de siste tiårene er det en tydlig trend mot mer sentralisering og mer kontroll. For den åpenbare fellesnevneren er jo hvordan mange av de store aktørene som går igjen som finansielle partnere bak hver av disse initiativene.

 

Rockefeller Foundation og Mastercard annonserte et samarbeid hos WEF i fjor om avansert dataanalyse, spesifikt rettet mot sosial invirkning. Begge aktørene er i tillegg listet som partnere på nettsidene til ID2020 og inclusivecapitalism.com/organizations.

The supranational sovereignty of an intellectual elite and world bankers is surely preferable to the national auto-determination practiced in past centuries.
— David Rockefeller, Memoirs

Bill Gates har også engasjert seg tungt i World Economic Forum, og da spesielt innenfor helsepolitikk. Microsoft er en av de store strategiske partnerene til WEFs, og i januar publiserte de selv et innlegg om dette på Microsofts blogg. Videre er de en av fem grunnleggende partnere av ID2020-initiativet.

Mest imponerende er det kanskje at Big Pharma-selskaper som Johnson & Johnson og Merck slår et slag for rettferdighet gjennom sitt partneskap i Inclusive Capitalism. Spesielt inkludert må jo Merck ha følt seg da de tidligere i år utviklet Covid-medisin finansiert av skattebetalere, og deretter tok seg 40 ganger mer betalt enn hva den kostet å produsere.

CBDC (Central Bank Digital Currency) i en rapport fra BIS viser hvordan utrullingen av en digital valuta kontrollert av sentralbankene foregår. For tilhengere av desentralisering er dette dårlig nytt. Coin Bureau gjorde en god analyse i denne YouTube-videoen.

A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.
Rapport fra BIS som tar for seg utrulling av digital valuta.

 

Allerede i 2013 ble det klart hvordan NSA forsøker regulere kryptering (avslørt av Edward Snowden) 

A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.

Fra Snowden-avsløringene (New York Times)

Og man kan jo spørre seg hvordan disse utfordringene vil se ut i en enda mer sentralisert og over-nasjonal styreform. 

These programs were never about terrorism: they're about economic spying, social control, and diplomatic manipulation. They're about power
— Edward Snowden,

Ulike tolkninger 

Indeed, the World Economic Forum’s main purpose is to function as a socializing institution for the emerging global elite, globalization’s "Mafiocracy" of bankers, industrialists, oligarchs, technocrats and politicians. They promote common ideas, and serve common interests: their own.
— The Transnational Institute, 2015 (TNI)

Er du på venstresiden og kanskje blant de progressive har du antagelig lenge sett en verden preget av undertrykkelse og urettferdighet. Du anerkjenner at vi lever i en moderne verden, og at vi ikke kan utvikle oss på utdaterte ideer i evig tid. Kolonialisme, imperialisme og klasseforskjeller er utdatert, og tiden er inne for å bygge et mer progressivt samfunn der ulikheter og klasse ikke lenger definerer folks liv.

Og er du på høyresiden, oppfatter du antagelig det som skjer som en trussel mot tradisjonelle vestlige verdier. Du vet at en sterk nasjonal suverenitet og kultur er helt essensielt for et demokratisk samfunn, og at progressive ideer ikke sjelden kan ødelegge samfunn om det ikke holdes i sjakk av en konservativ motvekt. Den kulturelle revolusjonen i Kina og Bolshevik-revolusjonen i Russland er begge eksempler på hendelser du ikke ønsker.

Muligens kan dette forklare noe av dynamikken i det offentlige ordskiftet. Og sannsynligvis er det disse understrømmene som gjør at typiske konservative er de mest høylytte, mens progressive har større fiender å prioritere. 

Uavhengig av politisk ståsted, enig eller uenig, så finnes et argument i det å vurdere eliten i kjernen. Organisasjonene og lederne bak de finansielle kreftene.

Naomi Klein er en årelang kritiker av WEF og Davos-kulturen. Hun var den første som tok i bruk uttrykket "sjokk-doktrine" som beskriver hvordan kriser utnyttes for å innføre tvilsom politikk som det ellers neppe ville vært aksept for.

Likevel tar hun avstand til de mer konspiratoriske tolkningene i en artikkel på The Intercept, og mener til dels at uttrykket i denne sammenhengen blir misbrukt. For motivasjonen bak agendaen er, i følge Klein selv, å skape en illusjon om at den globale eliten - vinnerne i systemet - er i ferd med å legge grådighet til side og bli seriøse om å løse de mange problemene som destabilliserer verden. 

Elefanten i rommet

What is the Establishment's view-point? Through the Roosevelt, Truman, Eisenhower and Kennedy administrations its ideology is constant: That the best way to fight Communism is by a One World Socialist state governed by ‘experts’ like themselves. The result has been policies which favor the growth of the superstate, gradual surrender of United States sovereignty to the United Nations and a steady retreat in the face of Communist aggression.
— Carroll Quigley, Professor på Georgetown University, CFR-medlem og Bill Clintons mentor

Sitatet fra den anerkjente professoren danner grunnlaget for den store frykten blant de sterkeste kritikerne. Konsolidering av makt i stor nok skala til at nasjonal suverenitet ikke lenger er en selvfølge. Påstanden kan ved første øyekast oppfattes som virkelighetsfjern og virke avstøtende for de med "fornuften i behold", men er ikke nødvendigvis grunnløs.

For det interessante er nemlig at Quigley ikke var ubetydelig, noe som underbygges av hyllester fra tidligere presidenter som Bill Clinton, og toppolitikere som Nancy Pelosi.

I ettertid er han utvilsomt mest kjent for sin omtale av det internasjonale nettverket ofte kalt "The Milner Group" eller "The Roundtable Groups". En gruppe kapitalister som han argumenterer for at i større eller mindre grad har hatt betydelig påvirkning på utviklingen av samfunnet det siste århundre. 

This radical Right fairy tale, which is now an accepted folk myth in many groups in America, pictured the recent history of the United States, in regard to domestic reform and in foreign affairs, as a well-organized plot by extreme Left-wing elements ... This myth, like all fables, does in fact have a modicum of truth. There does exist, and has existed for a generation, an international Anglophile network which operates, to some extent, in the way the Radical right believes the Communists act. In fact, this network, which we may identify as the Round Table Groups, has no aversion to cooperating with the Communists, or any other group, and frequently does so. I know of the operation of this network because I have studied it for twenty years and was permitted for two years, in the early 1960s, to examine its papers and secret records. I have no aversion to it or to most of its aims and have, for much of my life, been close to it and to many of its instruments. I have objected, both in the past and recently, to a few of its policies... but in general my chief difference of opinion is that it wishes to remain unknown, and I believe its role in history is significant enough to be known.
— Carroll Quigley, Professor på Georgetown University, CFR-medlem og Bill Clintons mentor

Også forfattere som Edward Griffin bygger videre på dette i boka "The Creature From Jekyll Island", som er en internasjonalt anerkjent eksposé av Federal Reserve. I tillegg har flere innflytelsesrike personer de siste tiårene ofte vært uttalte forkjempere for en tung globalisering. En av de kanskje tydligste uttalelsene kommer fra David Rockefeller selv: 

We are grateful to the Washington Post, the New York Times, Time Magazine and other great publications whose directors have attended our meetings and respected their promises of discretion for almost 40 years......It would have been impossible for us to develop our plan for the world if we had been subjected to the lights of publicity during those years. But, the world is more sophisticated and prepared to march towards a world government. The supernational sovereignty of an intellectual elite and world bankers is surely preferable to the national autodetermination practiced in past centuries
— David Rockefeller, Memoirs