Propaganda i vestlige medier

Hvordan forvalter pressen sitt ansvar for nyhetsformidling? En kritisk analyse
He who controls the media controls the minds of the public
Noam Chomsky

I Norge har vi lenge hatt en strekt dogmatisk overbevisning om at media er sterke og uavhengige. Norske medier og presse beskrives som brede, balanserte og grundige. Og ikke minst lar de ulike synspunkter slippe til.

Det er i det minste hva Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG, hevdet i en kommentar under tittelen "Norsk presse er blant de beste" (arkivert) fra 2017. Skartveit forklarer at "uten en sterk og uavhengig presse, flyter sant og usant i hverandre". Og videre hvordan dette resulterer i ekkokamre, og et fravær av opplyste og gode debatter.

Objektivitet bør altså veie tungt blant nyhetsmediene. Også i Store Norske Leksikon ser vi at "Journalistikken har gjennomgått en profesjonaliseringsprosess der objektiviteten har blitt opphøyet som et sentralt premiss."

Så hvorfor har da begrep som "fake news", "propaganda" og "narrativ" blitt en så stor del av samfunnsdebatten? I en kronikk på journalisten.no fra 2019 skrev Aksel Steinsvåg at "nivået aldri har vært lavere på norsk journalistikk".

 

Den fjerde statsmakt har blitt til en trussel mot demokratiet. Når maktmennesker ikke stilles kritiske spørsmål, men bejubles, lever vi farlig.
Aksel Steinsvåg, journalisten.no

Under beskrives et utvalg metoder som ofte brukes i vestlige medier. Også blant norsk presse. Flere av eksemplene under inkluderer saker med Donald Trump, nettopp fordi det kommer tydeligst frem i disse sakene.

1. Ord og bilde

"Ord og bilde er mektige våpen. Misbruk dem ikke!" - Vær Varsom-plakaten

Flere leser overskriften enn artikkelen. Dette vet alle, og spesielt de som jobber med markedsføring og redaksjonelt innhold. Legg merke til:

  • Bilders lys, farge og kontrast
  • Objekt og positur
  • Hva er hensikten med å publisere saken? Hva går leseren glipp av om den ikke publiseres?
A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.
Donald Trump avbildet i VG (faksimile: vg.no, 12. februar, 2021)
A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.
Joe Biden avbildet i VG (faksimile: vg.no, 20. januar, 2021)

Bildet som brukes viser Trump i defensiv positur. Komposisjonen er grå-betont, bakgrunnen mørk og stormfull. Et negativt ladet sitat er brukt som overskrift. Hvorfor akkurat dette sitatet, fra akkurat denne personen?

Til høyre er Biden avbildet under innsetningen i januar. Med sterkere farger og en blå bakgrunn blir inntrykket "varmere", og sirkelen bak kan nesten gi inntrykk av en glorie.

 

A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.
"Mutant" er skumlere enn "variant" (faksimile: nrk.no, 6. mars, 2021)
A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.
"Mutant" er skumlere enn "variant" (faksimile: vg.no, 1. februar, 2021)

2. Repetisjon

"The tendency to believe false information to be correct after repeated exposure" - Wikipedia

De fleste kjenner premisset; repeteres et budskap mange nok ganger, aksepteres det etterhvert som en sannhet.

3. Selektiv dekning

"Lie by omission"

Løgn ved å unnlate. Ved å stadig fremheve saker med budskap som tjener egen ideologisk retning, og ignorere det motsatte kan narrativet kontrolleres. Utbredt og effektiv i stor grad fordi det ikke involverer direkte løgn.

En vesentlig del av maktens utøvelse hviler derfor på muligheten til å bestemme hvem som skal få adgang til den offentlige samtalen - hvem som skal være nyhetsmeldingenes kilder.
Per Olav Reinton, 30-åring skutt i hodet

4. Skyld ved assosiasjon

"Guilt by association: Moral guilt or unfitness presumed to exist on the basis of one's known associations"

Formålet er å diskreditere personer eller organisasjoner ved å assosiere disse med kontroversielle og/eller ekstreme grupperinger.

A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.

Artikkel om smitteverntiltak (faksimile: faktisk.no, 20. januar, 2021)

Hvem vil vel ha noe som helst å gjøre med en gjeng nazier og QAnon-tilhengere? Fru Greåker på 60 som leser faktasjekken går nok en runde med seg selv før hun demonstrerer mot smitteverntiltak.

 

5. Sitat-aktivisme.

Bruk av sitater for å manipulere opinion

Bruk av sitater for å fremme redaksjonens egen agenda eller holdning har vært en voksende trend. Sitater i seg selv er helt legitimt, og det er først når den samme vinklingen brukes gjentatte ganger, ofte med manglende kontekst og skarp slagside at det hele blir problematisk.

Da er det rimelig å anta at saken ikke er publisert for å gi leseren et nyansert bilde, men heller for å "hamre" inn et budskap.   

Metoden er effektiv fordi:

  • Redaksjonen kan forsterke sitt eget narrativ
  • Sitater kan være vulgære og subjektive uten at redaksjonen bør frykte konsekvenser.
  • I store saker vil det alltid finnes en kommentator som uttaler seg i tråd med redaksjonens holdning.
A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.
Donald Trump avbildet i Dagbladet (faksimile: dagbladet.no, 20. januar, 2021)

A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.

6. Gaslighting

Gaslighting is a colloquialism that is loosely defined as "making someone question their own reality"

A generic square placeholder image with rounded corners in a figure.
Faksimile: nrk.no, 29. januar, 2021

– "Prøv å få til en privat samtale som gir vennen muligheten til å oppleve sine egne tankefeil. Ikke fortell hvor han tar feil og hvordan."

Dette sier Asbjørn Dyrendal i en NRK artikkel med tittelen "Slik snakker du med en som tror på konspirasjonsteorier". Artikkelen er skrevet med en implisitt oppfatning av at konspirasjoner ikke kan eksistere, og at alle som argumenterer for noe slikt derfor må ta feil.

Dette er selvsagt i beste fall naivt, og i verste fall direkte uærlig.

Felles for disse sakene er gjerne at begrepet "konspirasjonsteori" brukes vagt og ikke defineres.

 

6. Stråmann

Å misrepresentere noens argumenter for å gjøre det lettere å angripe

Veldig ofte brukes hyperbole og stråmann-argumentasjon for å bygge opp et falskt premiss som lettere kan angripes.

 

Faktasjekk fra NBC
Faksimile: twitter.com
Faktasjekk fra NBC
Faksimile: nrk.no