Velg en side

God krisehåndtering ligger i forberedelsene. Du kjøper ikke forsikring fordi du regner med noe skal skje, men for å trygge deg om ulykken skulle være ute. Slik er det med krisehåndtering. Investeringen i forkant kan spare deg og din organisasjon for de enorme kostnadene en ulykke koster når det først smeller. Du betaler for den sikkerheten du får ved å være forberedt.

Når krisen inntreffer og rutinene er på plass og godt innarbeidet i alle ledd, er du og din organisasjon klare til å ta riktige avgjørelser og handle på kort tid. Implementerte rutiner blir sikkerhetsnettet som holder når alt annet ryker. Tiden er inne for å handle rasjonelt, ikke overilt. Den første prioriteringen er å få oversikt over alle relevante forhold og deretter å ta kvalifiserte, handlingsrettede valg.

Informasjon er alfa og omega

Informasjonsflyten er noe av det viktigste ved enhver krise. Dette gjelder intern kommunikasjon for de berørte, så vel som ekstern kommunikasjon der krisen har offentlig interesse. Et punkt i beredskapsplanen bør være hvem som skal håndtere dette: Hvem skal uttale seg på vegne av organisasjonen og hvor mye informasjon skal gis og når. Det er krevende å stå i rampelyset og det krever ofte profesjonelle som vet hva de gjør.

Informasjonen bør ledes av et kvalifisert PR-team eller et eksternt PR-byrå som er godt kjent med virksomheten og de kriseutsatte områdene. Mangelfull informasjon fører til rykter, som igjen kan føre til sekundære kriser og i verste fall panikk. PR-eksperter avgjør sammen med organisasjonens ledelse om det beste er å gi ut bare nok informasjon til å skape ro eller om det beste er å være fullstendig transparent.

Etter krisen

Informasjon mens krisen står på og informasjon etter at krisen er over er to forskjellige faser som bør ha ulike strategier. Etter krisen er evaluering ofte på sin plass eller nødvendig. Når sjokket har lagt seg må man se på om omdømmet til en organisasjon står på spill. Det er ikke alltid at reaksjonen i etterkant står i sammenheng med reaksjonen mens krisen utspilte seg.

I kjølvannet av en krise er faren stor for at kritikken øker. Folk får tid til å tenke og reagere. Dette kommer ofte til uttrykk gjennom masse følelser og disse er tidvis negative. Derfor er det like viktig å ta stilling til hvordan dette skal møtes, lenge før krisen er et faktum. Beredskapsplaner bør derfor inkludere krisehåndteringsrutiner også for denne fasen, hvor omdømmet vil befestes eller raseres.