Velg en side

Krisehåndtering: Om meg og bloggen min

Hei folkens, og velkommen til min blogg om krisehåndtering i alle dens ulike former – både i privatlivet og i jobbsammenheng. Jeg er en voksen mann bosatt i Oslo. Her jobber jeg med krisehåndtering som innebærer at jeg er profesjonell «brannslukker» ute hos bedrifter, offentlige institusjoner og andre organisasjoner. Jeg vil at ugress skal lukes ut før det vokser til kvelende slyngplanter.

På denne bloggen skal jeg belyse typiske problemstillinger og vanskelige situasjoner jeg har håndtert i min karriere og si noe om hvordan disse kan løses relativt enkelt om noe lignende skulle skje med deg eller din organisasjon. Tommelfingerregelen er å ta affære raskest mulig og ikke la ting skure i håp om at problemene går over av seg selv. For det gjør de sjelden.

Vær forberedt om det verste skulle skje

Stadig flere bedrifter og organisasjoner utarbeider og implementerer kriseplaner for å forberede seg på store ulykker og uhell. Skulle det verste skje, må man på forhånd ha definert klare rollefordelinger for hvem som gjør hva og når det skal gjøres. Ved å drille de ansatte og øve jevnlig blir man godt forberedt gjennom hele organisasjonen, fra ledelsen til dem «på gulvet».

Som privatpersoner kan man også øve på det samme. Prøv å klare deg en hel måned uten å bruke siste lønnsutbetalingen. Ikke kjøp mer mat på en uke – eller tre uker. Legg vekk mobiltelefon og datamaskin en hel dag. La bilen stå i flere dager. Hvordan løser du disse flokene? Kjenner du på mestringsfølelsen etter du har klart slike utfordringer?

Bedre føre var enn etter snar

Dette gamle norske ordtaket holder fortsatt vann. Eller som man sier på engelsk, «better safe than sorry». I Norge er våre live rolige og trygge. Samfunnet vårt er stabilt og forutsigbart, og vi opplever sjelden de store problemene. Katastrofer rammer som regel andre og sjelden oss. Men de få gangene vi er rammet har vi sett hvor lite forberedt vi er når det skjer.

Det er naivt, og kan faktisk bli farlig, om vi tror vi kan unngå de store problemstillinger som rammer andre land. Det som skjer andre steder i verden kan fort få konsekvenser også for oss. Epidemier, børskrakk, krig, flyktningkriser og uro blir dessverre mer og mer vanlig. Dette kan merkes hardt også hos oss, og da gjelder det å ha en kriseplan.

Hva kjennetegner den perfekte lederen for krisehåndtering?

Når kriser oppstår innad i selskapet, bør det finnes en leder som kan håndtere dette på best mulig måte. Riktig krisehåndtering kan begrense konsekvensene av en uforutsett hendelse, som for eksempel at selskapets økonomi plutselig går svært dårlig, eller at det er mediastorm rundt bedriften grunnet en ansatt sine uønskede handlinger. Krisehåndtereren kan redde bedriften fra å skade ryktet, få økonomiske problemer, eller dårlige relasjoner mellom de ansatte.

Et eksempel på en krise i et selskap kan være at halvparten av de ansatte i selskapet omkommer i en flyulykke. Dette ville vært en alvorlig krise for ethvert selskap, og ville sannsynligvis fått stor oppmerksomhet i media. I slike tilfeller er det gjerne krisehåndtererens ansvar å informere de ansatte om situasjonen, og samtidig vite hvem som bør informeres om hva, og hvordan.

Hvilke egenskaper bør en krisehåndterer ha?

Krisekommunikasjon er utfordrende, og det krever at den som har ansvaret for det har rett holdning, og kan vise empati og kontroll over situasjonen. Dersom krisehåndtereren har evnen til å kommunisere på en ryddig og bra måte med media, de ansatte og eventuelle pårørende, så kan skadevirkningene saken har på bedriften begrenses til et minimum. Det å håndtere en krise krever visse egenskaper.

Krisehåndtereren bør utvise evnen til å finne orden i en kaotisk situasjon, slik at når det står på som verst for bedriften, og de ansatte ikke klarer å se lys i enden av tunellen, så hjelper krisehåndtereren dem med det. Krisehåndtereren bør også vise realistisk optimisme. Vedkommende skal hjelpe de ansatte å tenke positivt, men må samtidig være ærlig og ikke sminke situasjonen.

Bedriftens mål

Når bedriften gjennomgår en krise, er dette noe som kan gi utslag på de ansattes evne til å gjennomføre arbeidsoppgavene sine. Dette kan skade bedriften ytterligere, og gjøre situasjonen enda verre. Derfor er det viktig at krisehåndtereren hjelper de ansatte til å best mulig kunne arbeide slik at bedriftens mål kan etterfølges. Krisehåndtereren må kunne veilede de ansatte, men samtidig utvise empati.

Med riktig kommunikasjon, tilstrekkelig med tid og åpenhet mellom de ansatte, vil bedriftens interne mål sakte men sikkert kunne nås, på lik linje som før krisen oppstod. Krisehåndtererens evne til å finne mening, mål og struktur i en kaotisk setting, kan være avgjørende for bedriftens fremtid. Det å håndtere en krise kan ta tid, og hvor lang tid den enkelte bedriften trenger avhenger naturligvis av krisens natur.

Viktig å vite om krisehåndtering

God krisehåndtering ligger i forberedelsene. Du kjøper ikke forsikring fordi du regner med noe skal skje, men for å trygge deg om ulykken skulle være ute. Slik er det med krisehåndtering. Investeringen i forkant kan spare deg og din organisasjon for de enorme kostnadene en ulykke koster når det først smeller. Du betaler for den sikkerheten du får ved å være forberedt.

Når krisen inntreffer og rutinene er på plass og godt innarbeidet i alle ledd, er du og din organisasjon klare til å ta riktige avgjørelser og handle på kort tid. Implementerte rutiner blir sikkerhetsnettet som holder når alt annet ryker. Tiden er inne for å handle rasjonelt, ikke overilt. Den første prioriteringen er å få oversikt over alle relevante forhold og deretter å ta kvalifiserte, handlingsrettede valg.

Informasjon er alfa og omega

Informasjonsflyten er noe av det viktigste ved enhver krise. Dette gjelder intern kommunikasjon for de berørte, så vel som ekstern kommunikasjon der krisen har offentlig interesse. Et punkt i beredskapsplanen bør være hvem som skal håndtere dette: Hvem skal uttale seg på vegne av organisasjonen og hvor mye informasjon skal gis og når. Det er krevende å stå i rampelyset og det krever ofte profesjonelle som vet hva de gjør.

Informasjonen bør ledes av et kvalifisert PR-team eller et eksternt PR-byrå som er godt kjent med virksomheten og de kriseutsatte områdene. Mangelfull informasjon fører til rykter, som igjen kan føre til sekundære kriser og i verste fall panikk. PR-eksperter avgjør sammen med organisasjonens ledelse om det beste er å gi ut bare nok informasjon til å skape ro eller om det beste er å være fullstendig transparent.

Etter krisen

Informasjon mens krisen står på og informasjon etter at krisen er over er to forskjellige faser som bør ha ulike strategier. Etter krisen er evaluering ofte på sin plass eller nødvendig. Når sjokket har lagt seg må man se på om omdømmet til en organisasjon står på spill. Det er ikke alltid at reaksjonen i etterkant står i sammenheng med reaksjonen mens krisen utspilte seg.

I kjølvannet av en krise er faren stor for at kritikken øker. Folk får tid til å tenke og reagere. Dette kommer ofte til uttrykk gjennom masse følelser og disse er tidvis negative. Derfor er det like viktig å ta stilling til hvordan dette skal møtes, lenge før krisen er et faktum. Beredskapsplaner bør derfor inkludere krisehåndteringsrutiner også for denne fasen, hvor omdømmet vil befestes eller raseres.

Å jobbe i Norge

I Norge er vi heldige. Så mange som ni av ti arbeidstakere oppgir at de trives på jobb og har et godt arbeidsmiljø. Dette kan nok begrunnes med at arbeidsmiljøet i Norge stort sett holder en høy standard samt at kvinner og menn er relativt likestilte sammenlignet med mange andre land. I bedriftene er det fokus på HMS (helse, miljø og sikkerhet), noe som sikrer arbeidstakernes trivsel.

Ifølge Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er det norske arbeidsmiljøet i verdenstoppen, og majoriteten av befolkningen trives på jobb. Det sies også at arbeidet er en viktig kilde til god helse, lykkefølelse og tilhørighet for nordmenn. Det er nærmere tre millioner yrkesaktive mennesker i Norge, noe som tilsvarer rundt 70 % av befolkningen. Sammenlignet med gjennomsnittet i EU-land er andelen nordmenn i arbeid 11 % høyere enn i disse landene.

Jobb og rettigheter

Norske arbeidstakeres rettigheter bestemmes gjennom blant annet arbeidsmiljøloven og ferieloven. Disse lovene gjelder for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Lovene sikrer deg blant annet rett på en arbeidskontrakt som skal spesifisere arbeidstid og lønn. Loven sier også at en normal arbeidsuke er på 37,5 timer, og at alle arbeidstakere i landet har rett på minst fire uker ferie i løpet av et år.

Dersom du jobber i Norge har du også rett til å få full lønn fra jobben dersom du har fravær grunnet sykdom, et visst antall dager. Og dersom arbeidstakere får barn, har de også rett til lønnet permisjon slik at de kan tilbringe tid med det nye familiemedlemmet. Lærlinger har også rett på lønn mens de er under opplæring. Det er med andre ord lukrativt i det norske arbeidslivet.

Hvordan er det å jobbe i et stort selskap?

Dersom du f.eks. jobber som krisehåndterer i et stort selskap i Oslo, vil du kunne dra nytte av de samme rettighetene som en som jobber i en liten privat bedrift. Å jobbe som krisehåndterer innebærer et stort ansvar, og denne personen vil ha ansvar for å styre skuten når bedriften gjennomgår vanskelige tider. Krisehåndtereren skal hjelpe de ansatte i en bedrift til å tenke positivt under tøffe omstendigheter.

Krisehåndtereren har derfor – i likhet med norske lover – en viktig rolle i norske arbeidstakeres liv. Det er helst store selskaper som har en egen krisehåndterer, og vedkommende kan nesten beskrives som selskapets klippe. Dersom selskapet gjennomgår tunge økonomiske tider eller er på randen av konkurs, da trår krisehåndtereren til og får selskapet på rett kjøl igjen. Å jobbe som krisehåndterer er både givende, sosialt og krevende.